Det er liten tvil om at det i de siste måneder har vært et voldsomt engasjement rundt vegpakken her i Harstad. Og jeg har møtt så og si alle sider i denne viktige saken for byen vår. Både de som overhodet ikke ønsker pakken velkommen, de som vil ha utbedringer av veien og de som ønsker pakken velkommen. Ja, det er også tilhengere av veipakken her i byen vår. For meg er det viktig å fokusere på de positive sidene ved veipakken. Jeg mener bestemt vi kan summere alt i 3 punkter: Trygghet, Trivsel og valgfrihet.

Trygghet
Med trygghet mener jeg at veipakken utvilsomt vil gi økt trafikksikkerhet. Med over 30 kilometer med helt nye fortau, sykkel- og gangveier er vi nødt til å få en positiv gevinst på dette punktet. Å bygge et skille mellom myke og harde trafikkanter er viktig. Det har vi allerede sagt i trafikksikkerhetsplanen at vi skal gjøre, problemet er at vi har ikke penger. Om våre dyktige politikere i Frp, Sp, Venstre og Rødt vet hvor vi skal hente de pengene må de gjerne komme på banen. For meg er trafikksikkerheten alt for viktig til å si nei takk til denne pakken.

Trivsel
Med trivsel mener jeg at det er viktig å få trafikken fortest mulig ut på riksveien. Selv om vi neppe kan kalle utfordringene i Harstad for kø, er det liten tvil om at en stor del av oss velger alternative kjøreruter for å unngå sentrum og de mest trafikkerte kryssene. La oss lede trafikken bort fra boligstrøkene der barna våre leker, og bort fra veiene i boligfeltene som overhodet ikke er dimensjonert for gjennomgangstrafikk. I sum gir dette økt trivsel for beboerne, og ikke minst bilistene. Men tunnelen har flere fordeler, den tar også bort trafikk fra sentrum noe som gir uante muligheter til å skape trivsel i sentrum. Det er ikke Tine som får meg til å ønske tunnel, det er trivselen og mulighetene det gir oss. Og de 2 ekstra kronene tunnelen koster pr passering mener jeg den er verd.

Valgfrihet
Og sist er det viktig at vi får valgfrihet. Normalt sett er det høyresiden som snakker om frihet for enkeltindividet og valgfrihet. Vel. Denne pakken handler om nettopp dette. I aller høyeste grad. Når pakken står ferdig har vi et valg. Vi kan velge om vi vil kjøre bil, utbedringene i viktige veikryss som er ønsket av nær sagt alle gir bedre fremkommelighet. Men vi kan også velge om vi ønsker å ta bussen, med økt kollektivsatsing blir det lettere. Og vi kan velge å sykle eller gå til jobben, med tryggere veier blir det mulig.

Veipakken handler om nettopp dette. Trygghet, trivsel og valgfrihet. Neste gang du er i Mo i Rana kan du se hva jeg mener, der ble trafikken lagt utenom sentrum for noen år siden. Jeg lengter etter å kunne gjøre det samme i Harstad: Ta meg en kaffekopp mens jeg ser på barna som leker fritt i et lekestativ i et sentrum uten gjennomgangstrafikk. Med ny sentrumsplan og veipakke med tunnel blir det mulig.